|
|
|
|
Evt. Actum et datum ut supra. Dateringsformular i dokumenter. Når slike formuleringer opptrer i avslutningen av et dokument, vises det tilbake på den dato som er anført innledningsvis i dokumentet. Actum gjelder datoen for den handling som omtales i et dokument, mens datum angir når selve dokumentet ble skrevet. Actum et datum ut supra betyr at dokumentet ble skrevet samme dag som den omtalte handlingen fant sted. Det kan også stå Actum anno, die et loco ut supra. Agnat Slektning gjennom mannsledd; mannlig eller kvinnelig slektning der mellomliggende slektsledd utgjøres av menn. F.eks. sønnesønns sønn eller datter. Jfr. Kognat. Agnatisk slektskap Slektskap gjennom mannlige ledd. Jfr. Kognatisk slektskap. Almisselem Person som ikke kunne forsørge seg selv, men som var avhengig av hjelp. Aneforskyvning Særskilt form for anesammenfall (s.d.). Frekommer ved at samme personer fremtrer flere steder i anetavlen, og i flere ledd. Ved f.eks. ekteskap mellom enn mann og hans kusines datter, vil deres barn ha et par oldeforeldre som samtidig er ett av deres tippoldeforeldrepar. I etterslektstavler forekommer på tilsvarende måte etterslektsforskyvning. Anelinje Avstammingslinje fra ætling til ane. Aner Forfedre, ascendenter (s.d.). Anerekke Generasjon; rekke av kronologisk sideordnede aner, f.eks. besteforeldre, oldeforeldre, osv. Anesammenfall Også kalt anetap, el. ane-implex. Fremkommer ved at personer opptrer mer enn èn på samme anetavle, og skyldes ekteskap mellom slektninger. Hvis f.eks. fetter og kusine gifter seg, vil deres barn ha bare 6 og ikke 8 personer som oldeforeldre (ett av oldeforeldre parene vil finnes både på morssiden og farssiden). De 8 retoriske anene er her i virkeligheten representert ved bare 6 personer. Anetap Se anesammenfall. Anetavle En av to hovedformer for slektstavle. Anetavlen viser en persons (probandens) forfedre: to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, osv. (ascendenstavle). Jfr. Etterslektstavle og Stamtavle. Arkiv Brukes både om selve materialet; et prestearkiv, amtmannsarkivet, sorenskriverarkivene, og om oppbevaringsinstitusjonen; Riksarkivet, statsarkivet, kommunearkivet. Ascendens Slektskap i rett oppstigende linje. Ascendenter De mennesker en person stammer fra; forfedre, aner. Gjelder slektninger i rett oppstigende linje: far, farfar, oldefar, osv. Jfr. Descendenter. Ascentorium Se Descentorium. Avsigt Dom, kjennelse. Borger El. byborger - person som har borgerskap i en kjøpstad og dermed adgang til å drive slik handel og håndverk som bare kunne drives i byene. Bøkker Håndverker som laget tønner og kar. Dagleier Lønnsarbeider. Deliberasjonsprotokoll Se Forhandlingsprotokoll. Descendens Slektskap i nedstigende linje. Descendenter Avkom, etterkommere: barn, barnebarn, oldebarn, osv. Jfr. Ascendenter. Descendere Nedstamme. Descent Se Descentorium. Descentorium Utsnitt av en slektstavle som viser slektslinjer mellom en etterkommer og en ane. Ascentorium brukes om det samme, avhengig av probandens posisjon. Descentoriet viser forholdet mellom probanden og en av etterkommerne; ascentoriet gjelder forholdet mellom probanden og en av forfedrene. Descent er et avgrenset (enkelt) descentorium en slektslinje mellom ane og ætling. Diplom Vanlig betegnelse for brev og andre enkeltdokumenter fra middelalderen. Ehaant Egen hånd. Betegner underskriverens egenhendige signatur. Jfr. Manu propria. Ekspedisjonsprotokoll Kopibok (s.d.) over kongebrev (kongelige ekspedisjoner). Etterslektsforskyvning Se Aneforskyvning. Etterslektssammenfall Forekommer ved ekteskap mellom etterkommere av samme stamfar. De samme personer vil da opptre i flere posisjoner i etterslektstavlen. Jfr. Anesammenfall. Etterslektstavle (Descendestavle) Slektstavle som viser en persons etterkommere. Se også Anetavle, Slektstavle og Stamtavle. Filiasjon Slektskapsforbindelse, avstamming. Filiasjonsbevis = bevis for slektskap. Fol. Folium (blad, ark). I en foliert protokoll er ikke de enkelte sider nummerert (jfr. pag), men de enkelte ark. Arkets to sider blir angitt med bokstavnummer, f.eks. fol. 294 a og b. Forestillingsprotokoll Protokoll som inneholder forestillinger, dvs. regjeringens saksredegjørelser med forslag til vedtak, som ble forelagt kongen for avgjørelse ved kgl. resolusjon. Også kalt referat-protokoll. Forhandlingsprotokoll Møtebok; protokoll hvor møtereferat, rådslagninger og vedtak ble innført. Også kalt deliberasjonsprotokoll. Forne Forskrevne eller fornevnte. Refererer til noe eller noen som er nevnt tidligere i samme dokument. Genealogi (Av gresk genea = herkomst, og logos = lære). Studiet av slektenes opprinnelse og utbredelse. Navnet på den vitenskapelige disiplin som befatter seg med slektsforskning. Gesell Gruvearbeider eller håndverksvenn. Gjørtler Håndverker som arbeidet i messing, også kalt messinglager. Hujus Dennes, ds. (i forbindelse med datoer). Husmann Person som leide hus eller jord som ikke var skyldsatt som eget gårdsbruk. Må ikke forveksles med leilending (s.d.). Høker Kjøpmann som handlet i smått. Ibid(em) Samme sted. I.e. Id est: det er, det vil si. In fidem Til vitterlighet. Ved attestasjon av avskrifter. Se også Pro vera copia. Inderst Person som hadde husvære hos andre. Item Likeledes. Journal El. brevjournal. Protokoll der man fortløpende innfører alle brev som mottas, med et stikkord eller et kort sammendrag av innholdet. Hver innførsel får et journalnummer; enten får hvert brev sitt eget nummer eller alle brev som gjelder samme sak blir ført inn under samme journalnummer. Journalsaker Brev som er arkivert som bilag til journalen, dvs. i rekkefølge etter sitt journalnummer. Kognat Slektning gjennom ett eller flere kvinneledd; mannlig eller kvinnelig slektning der mellomliggende slektsledd utgjøres av en eller flere kvinner. F.eks. dattersønns eller sønnedatter sønn/datter. Jfr. Agnat. Kognatisk slektskap Slektskap gjennom både manns- og kvinneledd. Jfr. Agnatisk slektskap. Kongebrev Brev fra regjeringskontorene med enten kongens egenhendige underskrift eller med kongens segl. Se også Missiv og Åpne brev. Kongelig resolusjon Kongens avgjørelse i en sak som ble forelagt ham. Kongelige resolusjoner brukes også som betegnele for enkelte arkiv-serier, og gjelder da forestillinger (se Forestillings-protokoll) med påskrevet kongelig resolusjon eller resolusjonstekster underskrevet av kongen. Kongsangvinitetstavle Se Samblodstavle. Konsept Kladden til et brev. Når det renskrevne brevet var avsendt, kunne konseptene bli arkivert. Se også Missiv. Kopibok Protokoll der man førte inn avskrifter - kopier - av utgående brev. Også brevbok og korrespondanseprotokoll ble benyttet som benevnelse på kopiboken. Kårmann/kone Person som nøt kår, el. føderåd. Legdslem Fattig som gikk på legd. På landsbygda ble gårdene inndelt i legder, og bøndene hadde plikt til å underholde de fattige på omgang. Leilending Gårdbruker som leide bruket av andre. Må ikke forveksles med husmannen, som leide en plass, og som tilhørte en anne sosialgruppe. Litra Bokstav; benyttes ved bokstavnummerering; litra A, litra B, osv. istedet for nr. 1, nr. 2, osv. L.S. Locus sigilli: seglets plass; dv. i stedet for segl. Markerer forsegling på en avskrift av et originaldokument. Manu propria Med egen hånd. Betegner underskriverens egenhendige signatur. Kan være forkortet til Mpria eller mpp. Jfr. Ehaant. Matronymikon Slektsnavn avledet av morens fornavn f.eks. Guttor Gydason. Jfr. Patronymikon. M.h.p./M.i.p. Med holdt penn/med iholdt penn. Benyttes ved underskrifter med påholden penn, dv. når underskriver ikke var skrivefør. Missiv Brukes om lukkede brev (til bestemte adressater) i motsetning til de åpne, som er alminnelige kunngjøringer, o.l. I Danske kansellis arkiv i Riksarkivet finner vi seriene Åpne brev og Missiver, koneptene til henholdsvis åpne og lukkede kongebrev fra dette regjeringskontoret. Monsr. Monsieur, monseigneur: min herre. Titulering. Pag(ina) Side (av et ark). Jfr. Fol. Patronymikon Slektsnavn avledet av farens fornavn f.eks. Hansen, Nilsdatter. Postbonde Bonde som hadde postbefordring som oppgave. Proband Den person som er utgangspunktet for en slektstavle, dvs. Stamfar eller ætling. Når du arbeider med slektsgransking og utarbeider din egen ættetavle, er du selv probanden. Proprietær Stor jordeier som eide flere eiendommer enn den han selv bodde på. Proveniens Ordningsprinsipp i Riksarkivet og statsarkivene. Innebærer at hvert enkelt embetsarkiv (Eidsvoll prestearkiv, Nordhordland sorenskriverarkiv, osv.) blir arkivert som en enhet for seg, uten å blandes sammen med andre arkiver og uten å endre den opprinnelige ordningen av materialet. Pro vera copia For riktig avskrift. Benyttes ved bekreftelse av kopier. Se også In fidem. Referatprotokoll Se forestillingsprotokoll. Repslager Håndverker som laget rep og tauverk. Sal./sl. Salig, avdød. Samblodstavle Kombinasjon av ane- og etterslektstavle som viser en person med sine nærmeste slektninger, både avkom og forfedre, samt disse forfedrenes øvrige avkom (onkler, tanter, søsken-barn, m.v.). Også kalt konsangvinitetstavle eller slektskaps-tavle. Selveier Gårdbruker som eide gården/bruket han drev. Skysskaffer Person som hadde til oppgave å besørge hesteskyss eller båtskyss for embetsverket. Slektslinje Slektskapslinjen mellom en ane og en ætling. Slektsrekke Generasjon; kronologisk sideordnede søskenkull. Slektstavle Vi har to hovedformer av slektstavler: anetavler (s.d.) som viser en persons forfedre og etterslektstavler (s.d.) som viser en persons etterkommere. Spinneside Kvinneside, slekt gjennom kvinneledd. Sr. Seigneur: herr. Titulering. S.T. Salva titulo: med utelatelse av tittel. Anvendes i brev foran adressaten i stedet for full tittel, og når vedkommendes tittel er ukjent. Stamfar Første kjente mann i en slekt; slektens opphav. Stamliste Genealogisk oppstilling av slektsleddene på mannsiden: far, sønn, sønnesønn, osv., eller omvendt. Stamtavle Særskilt form for etterslektstavle (s.d.) som bare omfatter personer som nedstammer fra stamfaren gjennom mannlige ledd (agnatisk descendens). Merk for øvrig at stamtavler for er det motsatte; ikke etterslektstavler med "anetavler" over idividets forfedre. Strandsitter Betegnelse for folk av ulike yrker som bodde i små hysklynger langs kysten (også brukt om husmenn i kyststrøkene). Supplikk Søknad, bønnskrift eller klageskrift til myndightene fra en eller flere undersåtter. Sverdside Mannsside, slekt gjennom mannsledd. Åpent brev Brukes om åpne brev (kunngjøringer, bevillinger, o.l.) I motsetning til lukkede brev - Missiv (s.d.). Tilbake til slektssida. Back to english home page. |