Ole Andreas Nielsen Devold

  Generelle notater:

Regna som grunnleggeren av O. A. Devolds fabrikker i Langevåg.

O.A. Devolds Sønner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

O.A. Devolds Sønner AS, fabrikken i Langevåg

O.A. Devolds Sønner AS var en tekstilbedrift i Langevåg, Sula Kommune i Møre og Romsdal. Fabrikken ble grunnlagt i 1853, og har produsert en lang rekke produkter innenfor vevde og strikkede ullvarer, fra finere tøystoffer, møbelstoffer og undertøy til strikkede plagg og tepper. Fabrikken ble nedlagt våren 1988. I dag er virksomheten videreført i avansert sportsundertøy, stillongs og ullgensere i Devold of Norway AS samt beskyttende plagg under Devold Protection og Fiberduk i Devold AMT.

Virsomheten har sine røtter i gryende industrialisering og Haugianisme i Norge på slutten av 1700 tallet. I Stor-Elvdal ble Åmodt Patriotiske Selskab startet i 1882 med formål å drive industriell virksomhet og opplæring for bygdens unge. Varigheten ble kort, men en av de som fikk opplæring, Halvor Halvorsen Ophuus kom i 1805 til Mjelva i Romsdalen. Han var personlig venn av Hans Nielsen Hauge og her startet han farging og veving. Han ble i 1815 stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal. På nabogården Devold var det årlige Romsdalsmarkedet det viktigste handelmarkedet i Midt-Norge på denne tiden. Sønnen på Devold, Niels Olsen, ble gift med Halvor Ophuus datter Margrethe og fikk opplæring i veving og farging. Han startet 1818 virksomhet i Ålesund, men det ble deres sønn, Ole Andreas Devold som ble den store industribyggeren. Han fikk utdannelse i Tyskland, og kom hjem med det nyeste mekaniske utstyret for strikking av luer og skjerf i 1849. I 1853 oppføres den første fabrikken i Skaret i Ålesund og dette regnes derfor som bedriftens startår.
O.A. Devolds Sønner.

I 1869 reises den første fabrikken i Langevåg. Det var for å skaffe vannkraft og arbeidskraft at endel av virksomheten ble flyttet over fjorden, til Sula. I de neste årene bygges flere nye bygninger deriblant en av landets første kraftstasjoner for elektrisk lys og motordrift i 1882. Ole Andreas som er gift med Andrea Landmark har nå 9 barn, der flere driver tekstilindustri og religiøs virksomhet. I 1882 har fabrikken 200 ansatte, og dette året overdrar O.A. Devold fabrikken til sønnene Olaf, Robert og Gustaf, og navnet O.A. Devolds Sønner blir etterhvert navnet på fabrikkene. O.A. Devold dør i 1892. Samme år strekker fabrikken den første telefonlinjen mellom Ålesund og Langevåg. I den store bybrannen i Ålesund i 1904 brenner fabrikken og kontorbygning i Skaret ned og nye bygninger blir reist året etter i Langevåg. Etter dette året har fabrikken hatt hele sin virksomhet på dette stedet. Fra 1907 leder Olaf Andreas Devold bedriften alene. I 1918 omgjøres selskapet til Aksjeselskap og ved Olafs død i 1933 overtar sønnen Ottar som styreleder og teknisk leder mens broren Reidar hadde det merkantile ansvaret. Bedriften har da omkring 500 ansatte. Historiske produkter fra denne tiden er islenderen og den såkalte "rose makko", et undertøy-sett. Bedriften bruker en rose som varemerke, derav navnet.
Videre vekst.

Etter en utflating på 1930 tallet og under Andre verdenskrig skjøt virksomheten ny fart på 40 og 50 tallet. Bare sinket av en storbrann i 1950 nådde virksomheten en topp med 770 ansatte året etter. Den produserer nå mange typer stoffer for klesproduksjon, spesielt fine dresstoffer, et stort utvalg møbelstoffer samt undertøy, gensere, tepper og lignende.
Strukturomstilling i tekstilindustrien.

Med 1960 tallet kommer nye kunststoffer som Nylon, Terylene og Rayon på markedet. På samme tid presses prisene ytterligere av import på grunn av nye frihandelsavtaler. og dette fører til en dramatisk omstilling i hele Norsk Tekstilindustri. I løpet av 15 år blir antall ansatte i denne industrien halvert, og O.A. Devolds sønner er intet unntak. Fra 1961 er styreformann og daglig ledelse ikke lenger ivaretatt av familien, og etterhvert overlates aksjemajoriteten til andre investorer og kreditorer. Etter gjentatte reorganiseringer av virksjomheten blir fabrikken ble nedlagt våren 1988. Deler av virksomheten er videreført i tre selskaper:
Devold of Norway AS ivaretar forbrukermarkedet med avansert sportsundertøy, stillongs og ullgensere
Devold Protection for flammehemmende undertøy til det profesjonelle markedet. Inngår i Devold of Norway AS
Devold AMT som produserer vevet fiberduk.

Etter å ha vært eiet av Spilka Invest er i 2006 Devold of Norway AS eiet av Flakk Holding mens Devold AMT inngår i Hexagon Composites ASA


Ole Andreas Devold \endash utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Harald Grytten

Ole Andreas Devold, Ole Andreas Devold, O. A. Devold, født 8. april 1827, fødested Ålesund, Møre og Romsdal, død 23. november 1892, dødssted Ålesund. Industrigründer. Foreldre: Fargermester og kjøpmann Niels Devold (f. 1790) og Margrethe Ophus (f. 1797). Gift 1) 30.12.1851 med Andrea Jakobine Karoline Landmark (23.12.1825\endash 24.8.1872), datter av lensmann Michael Angell Landmark (1798\endash 1883) og hans første hustru Karen Marie; 2) 30.7.1874 med Laura Helene Bull f. Birkeland (24.12.1835\endash 10.6.1910), datter av residerende kapellan Peter Daniel Baade Birkeland (1805\endash 46) og Johanne Christine Wiesener (1808\endash 95). Farfar til Finn Devold (1902\endash 77); svigerfar til Anders Hovden (1860\endash 1943).

O. A. Devold grunnla 1853 et trikotasjeverksted i Ålesund, som etter flere utvidelser og flytting til Langevåg 1868 utviklet seg til å bli en av landets største bedrifter i tekstilbransjen.

I sin tidligste ungdom lærte Devold vever- og fargerhåndverket av sin far. Med denne erfaringen og med foreldrenes haugianske kristentro og overbevisning om arbeidets og flidens samfunnsbyggende kraft som utrustning, reiste han til Tyskland for å utdanne seg videre i tekstilfaget. Under oppholdet der fikk han studere det aller nyeste når det gjaldt strikkemaskiner, og det var med noe av denne hjembrakte mekanikken han tok sine første steg som industrireiser. 1853 åpnet han et trikotasjeverksted i kjelleren på et bolighus i bydelen Skaret i Ålesund.

Skjerf, nisseluer og ulltrøyer var Devolds første produkter, varer som til å begynne med ikke innbrakte ham noe særlig stor suksess. I Ålesund inntok nemlig kjøpmennene en noe avventende og skeptisk holdning overfor den unge Devold. De fikk det de trengte av trikotasje fra det mektige handelshuset Sundt i Bergen, mente de. Men Devold visste råd: Med personlig fremmøte sørget han for å få Sundt til kunde for varene sine. Og det må ha vært litt av en fornøyelse og tilfredsstillelse for Devold å se at ålesundskjøpmennene kjøpte varene hans hjem til Ålesund fra Sundt i Bergen!

Ulltrøyene og de andre produktene viste seg å være populære varer, og ettersom Devold holdt lave priser, ble det fart på salget. Bedriften blomstret og vokste raskt fra kjellertilværelsen og inn i nybygde fabrikklokaler. Imidlertid gikk det ikke lenge før Devold igjen måtte sørge for utvidelser. I Ålesund så han seg forgjeves om etter mer plass, men fant det på Sula, rett over fjorden på sørsiden av byen. Her fikk han kjøpe deler av Molvær gård, inklusive Langevåg, som senere er blitt det stedsnavnet man forbinder med Devold-fabrikkene. 1868 regnes som startåret for Devolds tekstilproduksjon i Langevåg.

Det skal ha vært tyske håndverksvenner som i den aller første tiden passet maskinene for Devold. Den gang var de hånddrevne; etter hvert kom dampkraft inn i bildet, men da fabrikken flyttet til Langevåg, var det vannkraften som overtok. Devold hadde klokelig nok skaffet seg råderett over vann og fallretter på stedet. Han var også tidlig ute med elektrisk lys i fabrikken: Den første glødelampen ble slått på 1882 (noen kilder sier 1883), og etter hvert fikk fabrikkene også eget elektrisitetsverk både til lys og maskindrift.

De første varene som ble fremstilt, var tilpasset det lokale markedet \endash robuste, varme klær som godt kunne brukes i båt og på brygge. Men slikt var det behov for langt utenfor Sunnmøre. Ved den såkalte "mellomriksloven" av 1874 åpnet det seg også et marked i Sverige, og etter hvert ble Devold-produktene sterkt etterspurt i hele Norden.

Under Devolds faste ledelse vokste bedriften stadig og fikk med årene et langt større produktutvalg enn skjerf og nisseluer. Også andre slags ullvarer kom med i assortementet, sammen med trikotasje i ull, silke og bomull og dress- og kjoletøyer av forskjellig grad av finhet.

1886 overdrog Devold bedriften til sine tre sønner under firmanavnet O. A. Devolds Sønner. De førte arven videre og fortsatte å utvikle fabrikken, så den ble å finne blant de største i sitt slag i landet. Etter bybrannen i Ålesund 1904 ble virksomheten der nedlagt, men anleggene i Langevåg ble stadig utvidet, og i slutten av 1930-årene var bedriften blitt den største i Møre og Romsdal, med mer enn 600 ansatte.

O. A. Devold døde 1892. Hans store pågangsmot, hans innsikt i tekstilfaget og hans kløktige lederskap gjør ham til en ruvende skikkelse innen industrireising i Vest-Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Og på Sunnmøre er han den første som legger grunnen til og utvikler en industribedrift med nasjonale dimensjoner. I Ålesund er navnet hans festet til en gate i bydelen Skaret, nettopp det strøket der Devold i sin tid startet sin virksomhet som ullvarefabrikant.

Ole giftet seg med Andrea Jacobine Caroline Landmark, datter av Michael Angell Landmark og Karen Marie Landmark, den 30 Des 1851 i Ålesund Kyrkje, Ålesund. (Andrea Jacobine Caroline Landmark ble født den 23 Des 1825 i Brandal, Hareid og døde den 24 Aug 1872 i Langevåg, Sula, Møre og Romsdal.)

Ole giftet seg deretter med Laura Helene Bull Birkeland, datter av Peter Daniel Baade Birkeland og Johanne Christine Wiesener, den 30 Jul 1874. (Laura Helene Bull Birkeland ble født den 24 Des 1835 og døde den 10 Jun 1910 i Langevåg, Sula, Møre og Romsdal.)